18. aug, 2016

MER OM DE GODE GRENSENE


 Det store perspektivet:

Selv om det er Guds vilje at alle mennesker på jorda skal ha det de trenger for å leve et godt liv - slik det også er nedfelt i FN's menneskerettigheter - vet vi at det langtfra er slik i praksis. Noen karrer til seg på andres bekostning, slik at noen få blir rike og alt for mange lever på et eksistensminimum. Her er det mange skyldige.

Med en rettferdig fordeling av jordens ressurser vil det være mer enn nok til alle. De fattige og undertryktes kamp for sine rettigheter er i høyeste grad en rettferdig kamp som for lengst burde vært vunnet. Det må være udiskutabelt!


Men jeg tenker også på

De dagligdagse situasjoner:

Hva skjer når jeg nærmer meg et annet menneske uten den nødvendige respekt i ord og handling? Det kan være at jeg "buser på", snakker for vedkommende, tyvlåner ting, overser vedkommende eller på annen måte ikke behandler mitt medmenneske som en likeverdig. Selvsagt vil vedkommende innta en negativ holdning til meg og mitt anliggende, forsvare seg og bli steil og vanskelig i mine øyne. Men det er en helt naturlig og riktig reaksjon hos den andre. Jeg har gått over streken, og må lære å forholde meg annerledes.

Fredelig sameksistens blir det når vi holder oss innenfor vårt eget område og forholder oss til de andre med respekt, vennlighet og nestekjærlighet. Det er den eneste holdningen som gir god kommunikasjon og fruktbare relasjoner og dertil mulighet for positive endringer. "Bli ingen skyldig uten det å elske hverandre", sier Bibelen.

Når jeg forstår at jeg har gått ut over mine rammer, har jeg en enestående mulighet i det å be om tilgivelse - og forsøke å lære av mine feil.
Og hele tiden ha som rettesnor: "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg."