8. sep, 2016

ET BILDE


Dette bildet kom til meg i etterkant av
det historiske og,
jeg vil si, skjebnesvangre vedtaket på vårens kirkemøte:

Jeg ser et tårn

et strålende byggverk

som reiser seg fra ruinene

av huset som falt.

Et tårn av levende stener

som glinser i solskinnet.


Høy, halm og strå

er blitt til aske.

Det hadde sin tid

men skulle ikke vare.

Bygget var ikke egnet.

Det kunne ikke romme

Guds herlighet 

som bare kan bo

i levende stener.

                                
(Se også 1.Peters brev 2, v.4-5.)