16. mar, 2017

NÅR MENNESKET VIL VÆRE GUD

Tanker om Bjørn Eidsvågs etterlysning og funn.

Forestillingen "Etterlyst: Jesus" går for fulle hus på Det Norske Teater i disse dager. Jeg har vært der og vil dele noen tanker fra den opplevelsen:

BE har uten tvil stor innflytelse med sin presteutdannelse og sin lange karriere som dyktig låtskriver og artist. Når han går på scenen og forteller om sin etterlysning av Jesus, så lytter man.

Med god hjelp av skuespiller Svein Tindberg (som assosieres med "Markus-evangeliet" og "Abrahams barn") og en enkel, men effektfull scenografi, fremstilles sekvenser fra BE's liv fra barnerommet og frem til i dag. Fra søndagsskole med flanellograf og misjonsmøte med loddsalg og kaffeservering. Videre med Tensing og annen ungdomkultur, via prestestudiet på MF og ulike teologiske ståsteder. Det meste preget av en harsellerende undertone (overtone?) egnet til å fremkalle latter og begeistring hos publikum. Man blir deltaker i BE's holdning av "bruk og kast", for dette er prøvd og forkastet.
Den etterlyste blir selvsagt ikke funnet! En hyllest til synd og grenseløshet danner en resignert avslutning på letingen...

Det er ille om publikums konklusjon blir den samme: "Jesus er ikke å finne!" Da er jeg redd presten har blitt en folkeforfører!
Jeg velger heller å tenke at det er mulig å plukke opp noen gullkorn eller "såkorn" i forestillingen - noe som kan skape nysgjerrighet etter å bli nærmere kjent med den virkelige Jesus. For Han er en levende realitet - som lar seg finne av den som søker ham av hele sitt hjerte. (Jer.29,13-14)

Det vil forundre meg om ikke Bjørn Eidsvåg kjenner den veien. Noen teatersuksess hadde det neppe blitt, men kanskje heller et enkelt vitnesbyrd i kirken eller på bedehuset. Helt gratis og av evighetsverdi.  - Kanskje det kommer en gang?

"Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak.4,6)