GUDS GODE PLAN

MENNESKET - skapt i Guds bilde. Den ypperste av Guds skapninger.
Satt til å råde over og forvalte det øvrige skaperverk - på Guds vegne - i fortrolighet og forståelse med Herren, sin Gud.
Tiltenkt et gledesfylt og rikt liv på denne kloden som Gud har skapt så fantastisk flott - med det fargerike mangfoldet i natur og dyreliv, og jorda som bærer grøde til mennesker og dyr. Utrustet med rike gaver i kropp og sjel, gaver til å mestre livet på beste måte - styrke, utholdenhet, intelligens, fornuft, følelser...
Skapt til å leve i samfunn og samklang med medmennesker, og - ikke minst - til å leve i samfunn med sin HERRE, i et åpent og fortrolig tillitsforhold - i full frihet.

Men - Den frie viljen ble skjebnesvanger!

Jeg tror at den allmektige Gud også vurderte et mindre risikofylt prosjekt. Nemlig å skape oss som marionetter som han kunne styre etter sin egen vilje. Men han gjorde ikke det. Han ville at vi i full frihet skulle velge det gode livet som vi var skapt til. Velge samfunnet med Gud, vår skaper. Velge å følge hans ord - som fortrolige venner, som samarbeidspartnere.

Men så skjedde ikke.
Mennesket misbrukte friheten - til å handle i strid med Guds vilje. Det begynte med Adam og Eva. Og slik har det fortsatt - ved at hvert enkelt menneske stadig gjør imot Guds vilje. Gjerninger som skader oss sjøl eller andre, eller skader forholdet til medmennesker eller til Gud. Den opprørske egoisten i oss gjør seg så altfor ofte gjeldende - stikk i strid med budet: "Du skal elske Herren, din Gud, og din neste som deg selv."

- Guds dilemma må ha vært enormt!
I 1.Mos.6 står det: "Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden...Da angret Herren at han hadde skapt menneskene ...og sa:"Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen." "
Gud hatet synden, men han elsket synderen, altså mennesket - og ville nødig gi slipp på sin gode plan for sitt skaperverk. (Men vi forstår at det var nær ved...Les om Noa og storflommen i 1.Mos.)

Bibelen forteller så om Guds forskjellige strategier overfor Israelsfolket, hans spesielle demonstrasjonsfolk: Redningsaksjonen med Noas ark, pakten med Abraham, lovbudene gitt gjennom Moses, profeter som talte på Guds vegne osv.

Men GUDS DILEMMA var ikke løst med dette. 

                                        * * *

Løsningen kom i tidens fylde - med JESUS. Menneskesønnen. Mysteriet -

Evangelisten Johannes sier det så klart og kortfattet:
"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

- En genistrek! Et kunstgrep! Men dybdene i dette er ikke til å fatte: At Gud - ved å gi sin Sønn til soning for våre synder - på samme tid kunne dømme synden og frikjenne synderen.
Den rene og syndfrie tok straffen for den dødsdømte, og det krumbøyde mennesket kunne få byrden lettet av og rette ryggen. Være frelst - være fri!

Pastor Israel fra Uganda ved den tomme grav i gravhagen, Jerusalem

Menigheten er ikke samlingen av de fromme. Tvert imot: Menigheten består av dem som innser at de trenger tilgivelse og frelse - som innser at Kristus faktisk er vår eneste sjanse. Uten hans gjerning for oss er vi fortapt.
- Kan vi da annet enn takke og ta imot?

Med Kristi frelsesverk fikk menneskeheten en ny begynnelse, en ny sjanse. Og hver enkelt av oss får begynne på nytt når vi sier JA til Jesus i vårt hjerte.
Gud har skapt seg et nytt demonstrasjonsfolk - i den troende menighet.
Et folk som han har fortrolig samfunn med.
Et folk som han tiltror gaver og oppgaver.
Som han vil utruste til tjeneste for sitt rike.

Bibelen bruker vakre bilder for å beskrive forholdet mellom Kristus og menigheten. Det ene er VINTREET OG GRENENE:
"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre."
KRISTI LEGEME er et annet kjent bilde:
"Dere er Kristi legeme, og hver enkelt av dere er hans lemmer...Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet, og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet,
Kristus."
Bilder om nærhet, ja, faktisk organisk enhet, om kjærlighet og fortrolighet. Slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen.

                                    * * *
Så vil noen kanskje tenke: Gjør Gud forskjell på folk? Er han mest glad i de kristne?
Selvsagt ikke! Men jeg tror han er veldig glad FOR de kristne, fordi de har benyttet seg av hans frelsestilbud.

GUD ER KJÆRLIGHET. Han lengter etter å utøse sin kjærlighet over alle mennesker. Og lider med dem som har det vondt eller har kommet på avstand. Lignelsen om den bortkomne sønnen sier noe om det.

"Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne."
Alle er like verdifulle for Gud. Og alle er like små og utilstrekkelige...
Det er GUD som er stor - og hellig - og full av nåde og sannhet.
TROEN kan være som et lite sennepsfrø. Eller som en tynn tilførselsledning.
Det er nok.
FOR ALT ER FULLBRAKT.

 

SE, JEG STÅR FOR DØREN OG BANKER
(Åp.3,20)


"Se, jeg står for døren og banker"
Din Skaper og Frelser
banker på din hjertedør
Han trenger seg ikke på
bare lar deg forstå
at Han er der
og venter på ditt svar.
Livets Herre
har rike gaver til deg -
kjærlighet, glede, fred
Han er selv den største gaven -
"Jeg er Veien, Sannheten og Livet"

Men du er vokteren
for din hjertedør
Åpne eller stenge -
valget er ditt.

Men når du leser om Ham
i den hellige bok
og ser at Han er
alt det fine du kan tenke deg -
hellig, ren og sann


Da blir du trygg nok
til å åpne hjertedøren.
Du får fellesskap
med Livets Herre,
din Skaper og Frelser.


Og du vil erfare
at det var dette
du alltid lengtet etter -